Sånn bor vi...

His Holiness the Dalai Lama will visit Stanford...

... og vi fikk tak i to av ekstrabillettene som nettopp ble lagt ut. Se her!

Hurra!

De siste brikkene i "normalt liv" puslespillet begynner å falle på plass! Jeg har nettopp levert Hannah i barnehagen uten gråt og drama. Det var en lettelse. Vi har ikke vært i tvil om at hun har det bra i barnehagen, men det har vært tårevåte avskjeder. De første dagene var alt nytt og spennende, men så gikk det vel opp for henne at dette var en ny hverdag -og det kan jo ikke bare godtas sånn helt uten videre! I dag, derimot, masjerte barnehagejenta vår inn porten helt selv, spanderte en klem på Pily (sjefen) og vinket hadet. Hun var i gang med leken før jeg rakk å sette fra meg sekken hennes. Nå skal jeg vaske huset, mens Mathias står i kø for å omregistrere bilen (kan det bli mer klisjeaktig?).

Cash is king!

Det har vært mye å ordne, fikse og kjøpe de første to ukene her. Det er virkelig sant at det meste lar seg ordne så lenge det kan betales kontant.

Men - ikke lett å være ajour med regnskapet, ikke lett å holde oversikt... Da er det fint å ha en hjelper som på eget initiativ sorterer kvitteringer, teller penger og knekker kort.

The grand old man

I går så jeg grunnleggeren av Scancor, professor emeritus ved Stanford, James G. March, for første gang. Han holdt et foredrag om endringene amerikanske handelsskoler (business schools) etter andre verdenskrig. I utgangspunktet hadde disse skolene lav akademisk status, men i løpet av noen få år ble dette snudd på hodet. March har sammen med Mie Augier undersøkt hvordan denne forandringen kan forklares. De har intervjuet de gamle mennene som var involvert i faglig og administrativ ledelse av disse skolene. Analysene tok for seg kontekster som en generell samfunnsoptimisme, et økt fokus på ledelse som fag - blant annet. Interessant nok, men det var virkelig en historie av, om og for gamle menn. Amerikanske menn, såklart. For som March sa da han ble spurt om det ikke kunne tenkes at amerikanske handelsskoler lærte noe av Europa, tross alt hadde flere av forskerne der opphold ved tyske og franske universiteter bak seg, svarte han enkelt og greit: "the more powerful one is - the less attention one needs to pay to others". Punktum. This is the US!

Saturday picnic

Dagens prosjekt var piknik i parken med Siris kollegaer og familiene deres. Trivelig å bli litt bedre kjent.

Hannahs blikk på verden

Det er umulig å holde klåfingrene til Hannah unna kameraet. Eller… Det ville vært helt mulig hvis jeg virkelig ville. Men hun er fryktelig nysgjerrig på fotoapparatet, og jeg er nysgjerrig på hva hun kan få til. Med autofokus og en blank knapp å trykke på er det meste mulig! 

Det artigste er å ta bilde av seg selv for å snu kameraet og se på det like etterpå. Hannah tar også bilde av det hun ser på. Resultatene illustrerer så utrolig godt hvor oppslukt hun er av en ting om gangen, i øyeblikket. Mamma, se: stein!  Se: tre! 

La Sirenita

Nå har det vært mange kjappe dusjer med utelukkende hygieniske formål, så i går kveld fikk endelig Hannah innviet badekaret vårt. Det tok nesten tre kvarter før ”ferdig” meldingen kom fra badeengelen.  

Ekte gjensynsglede med de to utvalgte badedyrene, Sjiraffen og Leoparden.

 Favorittposisjon: ligge på ryggen og kjenne på håret som flyter i vannet.

Kommentar-krøll

Jeg får e-poster av mange som forteller at de ikke kan kommentere på bloggen vår. Det er litt uklart hva som er problemet, men nå har jeg endret noen innstillinger som i følge Blogger skulle kunne løse flokene. Så - dere som har prøvd og ikke fått det til: Prøv en gang til og gi meg beskjed hvis det fortsatt ikke virker?

Slitne nå...

Det er vel et sikkert hint om at det er på tide å roe ned litt når ettåringen velger å leke soving i sklia i stedet for å løpe rundt?

Helga skulle være på Hannahs premisser hadde vi tenkt. Skulle bare fikse noen småting, innom et og annet garagesale... Og plutselig var vi i full gang med å handle inn møbler til huset... Det er vanskelig å slappe av før infrastrukturen for et nogenlunde normalt liv er på plass. Hannah synes ikke det er noe stas å spise på gulvet. Da lar hun eller være å spise. Vi kunne nok også tenke oss å ha en sofa å synke ned i på kvelden... Så da ble det enkleste løsningen: bestill et lass fra IKEA. Det kommer levert på døra i morgen. Kanskje ikke det mest eksotiske å finne på når man endelig er langt hjemmefra, men hvor mye energi skal man bruke på å få alt det praktiske opp og gå? Vi har også kjøpt støvsuger, vaskesaker, lekesaker... og selv om vi er nøye med å ikke få i hus unødvendige saker så blir det jammen en hel del likevel...

 

Typisk amerikansk? Hannah gjorde noen gode kupp. Vi klarte ikke helt å se mulighetene i noe som helst. Neste helg kanskje?

Hus, hage og stasjonsvogn

På bildene ser dere inngangen foran og felleshagen bak huset vi har flyttet inn i. Foreløpig er det bare møblert med senger innendørs, så bilder derfra får vente. Bilen kjøpte vi i går. Skal hente den på mandag eller tirsdag. Innen den tid står bilsete og GPS på handlelista. Nå: IKEA. (Når det blir for slitsomt å orientere seg på nye steder er det ganske praktisk å komme "hjem" til IKEA.)

Semesterstart

Jeg kan ikke si at jeg savner semesterstartstrengselen på Dragvoll. Ikke fordi jeg ikke synes den har sin sjarm, men det er mer enn nok semesterstart her også. Ferske studenter er en egen rase. De drikker seg fulle og løper rundt i trusa her og.

Vår semesterstart går betraktelig roligere for seg. Vi var på informasjonsmøte for utenlandske forskere i dag. I morgen møter jeg mine Scancor kollegaer for første gang. Også flytter vi. Da blir vi uten internett hjemme en liten stund. Montøren skal komme 24. sept. Ikke garantert at det blir så mye blogging neste uke altså...

Bee happy!

... står det på skiltet i oppkjørselen til BumbleBee Day Care, barnehagen til Hannah. Og gjett hvem som var happy over å møte de nye vennene sine? Vår lille bissi-bie brukte ikke lang tid på å bli varm i trøya. Vår plan var å være der en times tid sammen med henne for å bli kjent. Hannah tok derimot poenget raskere enn som så. Dette var jo barnehage! Der trenger man ikke mammaer og pappaer. Etter en halvtimes kartlegging og saumfaring av leker, stedet, de andre voksne og barna var hun klar for å vinke hadet til mamma og pappa med et stort glis. Hun tok med største selvfølge "sin" plass ved matbordet og satte i gang sin favorittlek: "rist på hodet så håret flagrer leken". Barnespråk er temmelig universelt, så da vi forlot henne satt fem-seks smårollinger og viftet med håret og lo så de ristet. Et par timer seinere hentet vi henne. En overtrøtt liten dame hadde slett ikke hatt tid til å sove. En liten biltur fikset pauseknappen. I morgen prøver vi oss fra starten av dagen og ser hvordan det går...

Hannah er med gjengen. Klar for snacks; vannmelon og "cereals". Midt i blinken for Hannah.

Det manglet ikke på leker. Mye plastic fantastic, men hvilken 1 1/2 åring liker ikke det?

Ungene har selskap av et par hunder (med klær), en kanin (tjukkeste jeg har sett!) og undulater i bur i barnehagen. Nok et pluss sett med Hannahs øyne.

Første døgnet = effektivt

Vår nye adresse er: 3440 Ramona street Apt 5, Palo Alto, California 94306.

Torsdag flytter vi inn i et lite, pent "townhouse" noen hundre meter fra barnehagen til Hannah. Huset har stue, kjøkken og wc i første etasje og to store soverom + bad i andre. Vi har utgang til vår egen lille bakhage, og tilgang til en fin felleshage. Typisk rolig boligstrøk, men gangavstand til matbutikk, kafe og pizzasjappe. 5 min kjøretur til shopping og 10 min til Stanford. Også mulig å sykle ti-femten min til gratis campus bus-shuttle. Perfekt:-)

Vi startet dagen med å hente en leiebil og kjøre rundt og se på aktuelle boliger og gjøre oss kjent i nabolaget. Deretter bar det opp til campus for vårt første møte med Stanford University. Der fikk vi sett oss rundt, kjøpt den første suveniren og åpnet bankkonto. Vi er nå stolte eiere av sjekkhefter. Jeg så bare mitt nye arbeidssted fra utsiden, men Mathias fikk hilst på noen kollegaer, kvittert ut nøkkel til kontor - og ikke minst opplæring i kopimaskina.

I morgen står innkjøp av telefoner som første punkt på to-do-lista.

PS. Hannah har det fortsatt bra. Hun fikk endelig en etterlengtet lek-med-andre-barn stund da vi ordnet papirarbeidet med husleien. Utleieren hadde nemlig fire små barn og en stor bakhage full av leker :-)

Good morning America

Frokost i hotellsenga tidlig, tidlig. Første dag her. Nå venter vi bare på at resten av verden våkner.

Welcome to the Hotel California!

Nå er vi endelig her! Vi har sjekket inn på Hotel California, vært rett over gata og spist middag på en meksikansk restaurant, kjøpt kaffe på Starbucks rundt hjørnet... Og det kjennes ganske greit ut:-) Nå jobber vi bare med å holde oss våkne et par timer til for å komme i rett døgnrytme. Hannah har vært eksemplarisk reisefølge og hun har tatt det midlertidige nabolaget med storm. Hun har raskt skjønt at det går i hello og bye-bye her, så den svitsjen var fort gjort. I morgen bærer det ut på leilighetsjakt. Vi har avtalt to visninger i morgen og begge stedene virker lovende ut fra det man får intrykk av på nett. Begge ligger veldig nærme barnehagen til Hannah, og i overkommelig sykkelavstand til Stanford campus. (Må bare legge til at jeg innså hvor mye tid jeg har brukt på å lete etter leiligheter og plottet dem på kartet da jeg kunne dirigere taxisjåføren inn på riktig vei da vi kjørte fra flyplassen til hotellet... Godt å være her på ordentlig og ikke bare i fantasien nå!)

Fortsettelse følger...

Første etappe

Nå er reisen i gang. Om en uke er vi i USA! Bagasjen er kjørt til Sigdal. Hannah og jeg skal være her ei uke mens Mathias er på konferanse i Lisboa. Det er godt å lande litt etter en hektisk periode med mye farting og jobb. Nå er det største prosjektet å redusere omfanget på bagasjen som ble stappet inn i bilen og kjørt sørover. Hva trenger man for et halvår? Hva bør vi ta med hjemmefra, og hva kan vi satse på å kjøpe der? Jeg må lage liste. Igjen... 

Hannah fikk med seg ei bildebok fra barnehagen. Den skal nok bli kjekk å ha med på tur, for hun er veldig opptatt av vennene sine der.