Hurra!

De siste brikkene i "normalt liv" puslespillet begynner å falle på plass! Jeg har nettopp levert Hannah i barnehagen uten gråt og drama. Det var en lettelse. Vi har ikke vært i tvil om at hun har det bra i barnehagen, men det har vært tårevåte avskjeder. De første dagene var alt nytt og spennende, men så gikk det vel opp for henne at dette var en ny hverdag -og det kan jo ikke bare godtas sånn helt uten videre! I dag, derimot, masjerte barnehagejenta vår inn porten helt selv, spanderte en klem på Pily (sjefen) og vinket hadet. Hun var i gang med leken før jeg rakk å sette fra meg sekken hennes. Nå skal jeg vaske huset, mens Mathias står i kø for å omregistrere bilen (kan det bli mer klisjeaktig?).