Hannah Heks og Tante Tiger

Halloween 3

I går tikket e-poster som dette inn på diverse lister: "We are new in the US and thought we can ignore Halloween. However, we found it impossible. Any chance someone will borrow us a costume or sell it for a reasonable price" Vi hadde heldigvis innsett for opptil flere dager siden at vi måtte overgi oss og gå inn for Halloweenfeiring på skikkelig vis. Kostymer, snop, pumpkin ale ble kjøpt inn. Jeg har tilogmed laget min første gresskarlykt! Vi gikk ikke på godteriinnsamling selv, men vi fikk besøk. Hannah var helt gira. Satt ved døra og ventet på å få servere godterier. Mange superhelter, prinsesser og hekser på farten i kveld.

Halloween 2

Dekorasjoner i nabolaget...

Muffins i parken

  Her kan dere lese Madelene sin post om dagens aktiviteter

Halloween 1

Opptrappingen til Halloweenfeiring er i full gang her. I dag var det fest på jobben til Siri. På bildet er det klart for "eyeball run" (potetløp med et plastikkøye på skjea i stedet for en potet...)

Reshaping the work family debate

Clayman institute for gender research hadde boklansering for "Reshaping the Work-Family Debate: Why Men and Class Matter"av Joan C. Williams. USA har ikke velferdsordningene vi er vant til hjemme i Norge. Konflikten mellom arbeidsliv og familieliv oppleves som større her, for mange. Hovedargumentet til Williams var at rettighetskampen, som for eksempel handler om betalt svangerskapspermisjon, er et blindspor hvis man skal se realistisk på de politiske mulighetene for å få det gjennomført. Hun mener imidlertid at endringer kan skje dersom normen for maskulinitet kan endres, og dersom klasseskiller og arbeidssituasjonen som "amerikanere flest" må forholde seg til endres til det bedre. Hvordan? Det fikk jeg ikke svar på...

Besøk fra Norge

Theodor, Madelene og Øystein er på besøk. Det er stas!

Besøket ankom sent tirsdagskveld, etter en uke i New York. Hannah, som nå vanligvis sover natta gjennom, har tydeligvis en velutviklet actionradar, for hun dukket plutselig opp som velkomstkomite (løpende i halvsøvne ut fra soverommet). Til nå har gjestene klart seg mye på egenhånd siden vi har vært på jobb, men til helga får vi mer tid. Da skal vi legge en slagplan for turistaktivitet.

The Dalai Lama Talks About Compassion, Respect

SplÆsj!

Vi skulle bruke ettermiddagen på å få tak i de siste tingene for å kunne innlosjere gjester i morgen. Det prosjektet ble effektivt spolert av bilsyke. (Og ja: Hannah sin trone er plassert i midten av baksetet, fremovervendt. Hun kom åpenbart rett fra et herremåltid i barnehagen). Nå er i alle fall bilen ordentlig innvidd - og det kommer en ny dag med nye muligheter i morgen. Jeg tar en tur alene da, i nyvasket bil.

Tynn vitenskap?

I dag har jeg vært på seminar med Professor Theodore M. Porter (UCLA). Han presenterte et paper med tittelen  "Thin Description: Surface and Depth in Science and Science Studies". For de som kjenner til Porter, vitenskapsstudier og Geertz sitt klassiske begrep om thick descriptions er overskriften ganske dekkende for fremlegget. 

I offentligheten er vi vant til å se vitenskap i form av målbare og bevisbare påstander. Idealet har blitt å kunne formidle vitenskap i enkle, begripelige fakta, som dernest kan plukkes opp og brukes av politikere, forbrukere, bedrifter, pasienter - eller hvem det nå måtte være som er interessert. Porter kaller denne type forenklinger for en uttynningsprosess. Han hevder at mange vitenskapsstudier også blir tynne når de bare "følger" vitenskapsaktørene og ikke tar mening og kultur med i analysene (et stikk til Latour, altså). Motsetningen er "tykk" vitenskap - eller kunnskap som ikke blir forsøkt forenklet (for å si det veldig enkelt). Jeg synes det var fryktelig uklart om han snakket om vitenskapspraksis eller fremstilling av vitenskap i offentligheten (antakelig begge deler, for det kan vel strengt tatt ikke skilles fra hverandre), og jeg er ikke sikker på om alle karikaturene han skisserte er innenfor rimelighetens grenser... Men gøy med litt vitenskapsteori og sterke metaforer. Aller morsomst er det å få lese utkast som ikke er ferdig trykte artikler. Godt å se at også de kjendisprofessorer må bruke litt tid på å skru sammen argumentene sine på en skikkelig måte. 

San Francisco, episode en: Fisherman's wharf

I dag kom vi oss endelig på en ekspedisjon til San Francisco! Vi har bestemt oss for å ta for oss en og en del av byen i stedet for å stresse med å rekke over alt mulig på en gang. I dag valgte vi oss Fisherman's wharf. En ganske våt opplevelse. Havutsikt i regnvær. Alcatraz skimtet vi bare i tåkehavet, og ferske reker blir liksom ikke helt det samme når ikke sola skinner. Ingen tvil om at vi var i et skikkelig turistifisert strøk av byen; annenhver butikk var en souvenirbutikk, sånn omtrent.

Vi vandret inn i et fotogalleri for å søke ly for regnet, og dermed var dagens fineste opplevelse sikret. Dette bildet av fotografen Rodney Lough Jr. kunne vi veldig gjerne tatt med hjem (hvis noen spanderer?)

Hannah fant seg en gatemusikant og sørget for at han fikk et danseshow som supplement til opptredenen. Pappa slapp ikke unna som partner. Helt klart mer energisk sceneshow enn musikk...

 På vei hjem kjørte vi gjennom financial district og Chinatown. Sightseeing gjennom bilvinduet.

Bestikk er for pyser!

Det regner!

Hurra! Det regner! Hannah ble helt henrykt over regndråpene hun møtte på vei ut døra i dag.

Hun har en sterk klar-det-selv vilje for tiden. Veldig stas å bære egen sekk til barnehagen!

Back on track

Det har ikke vært så mye aktivitet her den siste uka. Det skyldes dels at vi har vært syke (men vi er friske igjen nå) og dels at jeg har brukt det overskuddet jeg har hatt til å jobbe. For det er jo faktisk jobbing vi driver med her, sånn hovedsakelig. Her på bloggen ser det kanskje ikke sånn ut, for det er litt lettere å dele fritidsaktiviteter med verden.

Jobben min her består i å skrive. Jeg skal skrive artikler som skal brukes i doktorgradsavhandlingen min. Til nå har jeg kvernet på en av dem. Og det virker liksom ikke som jeg skal bli ferdig med den... Men det store målet for dagen i dag er faktisk å få den ferdig. (Og med ferdig mener jeg altså klar for innsending til et tidsskrift. Så venter nok nye runder med revisjoner. Men den tid den sorg!). Det er vanskelig å være tålmodig nok til å fullføre de prosjektene jeg har begynt på. Det popper stadig opp nye ideer. Særlig her, når alt er nytt og spennende...

Arbeidsplassen min er litt hjemme, litt på et kontor på campus, men mest på ett av de fantastiske bibliotekene som Stanford kan by på. Nedenfor ser dere bilder fra kontoret, som er på ca ti kvm og delt med tre andre, og fra favorittrommet mitt i biblioteket for samfunnsfag og humaniora.

Mathias har møtt en stipendiat her som jobber med mye av det samme som han gjør. Han samarbeider med den andre studenten og veilederen hans. Utfordringen er å gjøre noe produktivt ut av å være i samme felt, fremfor å bli konkurrenter. (Forøvrig skal Mathias få starte sin egen spalte her på bloggen, for det er visst ikke alltid jeg har helt oversikt;-)

Nede for telling

Det er ikke bare Hannah som er syk, så ikke mye spennende å rapportere herfra. Ikke annet enn at de er rausere med medisineringen her enn hjemme. Vi satser på at det virker, og planlegger en veldig rolig helg. Ikke lenge til vi får besøk fra Norge nå. Det gleder vi oss til!

Første møte med helsevesenet

I dag har vi stiftet bekjentskap med en ny del av det amerikanske samfunnet; helsevesenet, nærmere bestemt legevakta ("urgent care"). Hannah har ikke vært helt i slag, og hun kom hjem fra barnehagen med et par øyne som ikke kunne vente til i morgen med å få noen dråper tenkte vi... Det viste seg at hun har ørebetennelse på begge sider og en skikkelig øyeinfeksjon. Fikk en antibiotikakur, så nå blir det et par hjemmedager på oss...

Søndagsmiddag

I dag har vi vært på middagsbesøk og blitt kjent med Cameron og Einar, et amerikansk-norsk ektepar, og Kay, som er den som sørger for at alt går rundt på jobben til Mathias (les: den uunværlige kontordama som altså tilogmed tar seg av gjesteforskere på fritida). Veldig, veldig hyggelige folk. Hannah har adoptert seg et par reservebesteforeldre her. Ingen tvil om at de blir populære barnevakter!

Santa Cruz

I går var vi på tur til Santa Cruz, en snau times kjøring fra Palo Alto på highwayen. Vi droppet hurtigløsningen og kjørte over fjellet på vei dit (road 35, hovedsaklig). En fin tur på til tider smale, svingete veier. Noe mistenkelig kjent med det!

Etter en rusletur og litt handling i sentrum møtte vi en tysk familie vi har blitt kjent med her. Strand og feriestemning!

Santa Cruz hadde en særegen atmosfære og stil. Americana, old school, femti-sekstitalls retro over alt, i en salig blanding med slække surfere og ekte, gamle hippier. Underholdende å vandre gatelangs og se på folk. Vi skal tilbake!

Sykkel! ... og en liten rosa bil

Det er en måned siden jeg har syklet. For en frihet å sette seg på sykkelen og suse hjem fra campus! Det tar nøyaktig like lang tid som å kjøre bil (dvs 20 min+/-). Planen er å kjøpe en tilhenger til Hannah, men inntil videre har vi leid et sete. Mammas leiesykkel er imidlertid ikke det eneste nye transportmidlet som har kommet i hus det siste døgnet. Hannah har fått seg en bil også. Om noen hadde sagt til meg for et par år siden at jeg skulle komme til å kjøpe en sånn rosa prinsessebil til min datter hadde jeg vel ledd rått, men det gjelder å være pragmatisk? Et uendelig antall knapper, og mer eller mindre underholdende lyder, ble uimotståelig. Selgeren var dessuten uhyre talentfull. Bilen er kjøpt av en fire år gammel fransk jente som skal flytte tilbake til Europa med familien. Hun fikk ti dollar som gikk rett på sparebøssa for nye leker.

Værmelding

Tro det eller ei, men det er altså ikke bare nordmenn som snakker om været. Her er small-talk tema nummer en også vær - eller rettere sagt temperatur. For vær er det ikke så mye av. Vi har hatt sol hver eneste dag siden vi kom og jeg kjente faktisk et lite stikk av glede over å se en liten hvit sky i går. Men gradestokkens oppturer og nedturer diskuteres altså flittig. Ryktene sier at det ikke var sommer her i år, og at høsten er unormalt kald. Det er faktisk kaldt i lufta (i den grad man kan kalle ca 18 grader celsius kaldt...) og høstluftlukta finnes her også! Men, i sola blir det varmt utover dagen. Kortbuksevarmt. En nordmann på besøk klager altså ikke!

Blå bil back in business!

Etter knapt to uker som bileiere har vi svidd av de første tusenlappene på verkstedregning. Til gjengjeld har bilen nå flunkende nytt batteri, den er skinnende ren, og alt skal i teorien virke. Vi krysser fingrene for at det bare var litt startgruff og at vi kan stole på kjøretøyet det neste halvåret. Ut på tur!

Søndag i parken

Vi har en veldig fin park, Mitchell park, bare noen hundre meter fra der vi bor. Det er en drømmeverden for Hannah. Sandkasser, klatreinnretninger i alle tenkelige varianter - og vann! Har en følelse av at vi skal tilbringe noen søndager her...

Learn, Laugh, Love...

The annual family fun day in Palo Alto stod på programmet på lørdag. Vi kom oss da også dit til slutt, men først krevde bilen litt oppmerksomhet. Flatt batteri, startkabler... og en aldri så liten tur innom et verksted. Det kan nok hende at kuppet av en bil vil vise seg å bli litt mindre gunstig enn vi hadde håpet på. Men, vi har i allefall funnet ut at det er kjekt med forsikring. Det tok bare et kvarters tid fra vi ringte til servicemannen var på plass.

Vi fikk med oss både "Rocking Mums" (med Hannah som dansende groupie), iskrem og dukketeater...