Tynn vitenskap?

I dag har jeg vært på seminar med Professor Theodore M. Porter (UCLA). Han presenterte et paper med tittelen  "Thin Description: Surface and Depth in Science and Science Studies". For de som kjenner til Porter, vitenskapsstudier og Geertz sitt klassiske begrep om thick descriptions er overskriften ganske dekkende for fremlegget. 

I offentligheten er vi vant til å se vitenskap i form av målbare og bevisbare påstander. Idealet har blitt å kunne formidle vitenskap i enkle, begripelige fakta, som dernest kan plukkes opp og brukes av politikere, forbrukere, bedrifter, pasienter - eller hvem det nå måtte være som er interessert. Porter kaller denne type forenklinger for en uttynningsprosess. Han hevder at mange vitenskapsstudier også blir tynne når de bare "følger" vitenskapsaktørene og ikke tar mening og kultur med i analysene (et stikk til Latour, altså). Motsetningen er "tykk" vitenskap - eller kunnskap som ikke blir forsøkt forenklet (for å si det veldig enkelt). Jeg synes det var fryktelig uklart om han snakket om vitenskapspraksis eller fremstilling av vitenskap i offentligheten (antakelig begge deler, for det kan vel strengt tatt ikke skilles fra hverandre), og jeg er ikke sikker på om alle karikaturene han skisserte er innenfor rimelighetens grenser... Men gøy med litt vitenskapsteori og sterke metaforer. Aller morsomst er det å få lese utkast som ikke er ferdig trykte artikler. Godt å se at også de kjendisprofessorer må bruke litt tid på å skru sammen argumentene sine på en skikkelig måte.