Litt action i hverdagen

Vanligvis føler jeg meg veldig trygg her hvor vi bor. I går kveld var det imidlertid en mann på døra som solgte dyr og dårlig kjeks til et "veldedig formål". Det var åpenbart svindel, men vanskelig å si nei likevel. Vi snakket om at vi faktisk ikke burde åpne døra sånn på kveldstid. Man kan jo aldri vite hva folk finner på - og vi får ikke uanmeldt besøk på den tida av døgnet uansett...

I kveld er Hannah og jeg alene hjemme. Akkurat da vi hadde gått på loftet og var i gang med nattasangen til Hannah dundret det voldsomt på døra. Best å overhøre, tenkte jeg. Hjertet banket litt fortere, men det var nok mest fordi vi var alene hjemme - og fordi jeg måtte tenke meg om for å være sikker på at døra var låst. Det dundret igjen. Og igjen. Nå var det ikke særlig moro lenger. Hannah var helt på styr, og jeg syntes det var litt for pågående til tigger eller dørselger å være. De burde gått videre da de ikke fikk respons?

Etter ti minutter ble det stille. Jeg tok meg sammen for å være rolig nok til at Hannah skulle få sove. Snek meg ned etter telefonen med hjertet i halsen (etter gårsdagens refleksjoner over hva fremmede som banker på døra kan finne på gikk fantasien bare i en retning: dette var skummelt!). Jeg hørte at noen åpnet døra til bakhagen vår. Kort etterpå smalt den igjen. Jeg håpet at potensielle innbruddstyver hadde sett inn og innsett at en haug av duplo og og andre barneleker ikke var verdt strevet. Vi har jo lite verdifult å by på her. - Håper at de tok sykkelen og var fornøyde - tenkte jeg i et forsøk på å roe ned meg selv. (Men hvorfor skulle innbruddstyver lage slikt leven for å komme inn? Den tanken slo meg aldri).

Hannah sovnet endelig, og jeg gikk ned, med et fast grep om telefonen. Da starter dundringen på døra igjen. Jeg hører mannsstemmer utenfor. Noen begynner å fikle med dørklinka. Gjennom "spionhullet" i døra får jeg øye på flere politifolk som gjør seg klar til å bryte opp døra vår! Et par stykker holdt på ved døra, og et par andre stod oppstilt bak bilen og busken ved døra vår, (nok en gang er amerika akkurat som på film). Jeg forstod at det var på tide å åpne døra for å finne ut hva som skjedde.

Det viste seg at de var på jakt etter dama som bodde her før oss. Det har ant oss at det var noe muffens med henne, for i begynnelsen da vi bodde her kom det folk på døra med litt merkelige ærend. Og vi får posten hennes, og blir ikke kvitt den...

- Nå forsøker jeg å få pulsen ned i hvilemodus igjen....

Og bare sånn for å legge til noe helt, helt annet: Mathias er på vei til konferanse i Long Beach (ikke så langt fra Los Angeles). En kjøretur som blir mye lenger enn planlagt fordi highwayen ble stengt på grunn av SNØ! Greit nok at man sjekker værmelding for fjelloverganger i Norge på vinterstid... Men når du skal sørover i California på våren - da regner du ikke akkurat med at snø skal by på problemer?