Vi blir litt til

Nå skulle vi etter planen begynt å forberede hjemreise. Vi skulle dra hjem i god tid før påske. Men, nå skal vi altså ikke det likevel. Faktisk er vi ikke helt sikre på når vi kommer oss tilbake til Trondheim. Vi er litt over halvvegs i en graviditet som ikke har gått helt knirkefritt - og nå er situasjonen sånn at jeg ikke får fly og må ta det litt med ro. Hvordan kommer man seg fra USA til Norge uten å fly? Ikke så mange alternativer. I stedet for å begynne å lage annonser til craigslist, booke hotell og leiebil for å selge unna alt vi har her, har vi måttet finne ut av hva som skal til for å bli her litt lenger. Både Mathias og jeg har såkalt J-1 visum, et student- og forskervisum som gir muligheter for å utvide oppholdstillatelse i inntil 5 år. Visaene våre går ut, og vi kan ikke reise ut av USA og inn igjen uten å søke visum på nytt, men vi har i alle fall fått ordnet papierer som gir oss oppholdstillatelse en stundt til. Vi fortsetter begge to å være tilknyttet Stanford, Hannah fortsetter i barnehagen - og vi beholder leiligheten. Så midt oppi det hele har det vært enkle løsninger på det meste. Og den norske velferdsstaten tar jammen vare på folket som er på tur også. Vi får dekket absolutt alt som har med svangerskapsomsorg her å gjøre - akkurat som hjemme. Den absolutt beste forsikringsordningen med andre ord! Hjemlengselen blir noen ganger litt sterkere når ikke alt er sånn som man skulle ønske, men nå er vi ved godt mot og innstillt på å gjøre det beste ut av å være i California noen måneder til mens vi venter på et nytt familiemedlem.