Oppbruddsstemning

Det ser ut som vi har kommet til et nytt kapittel i blogginga: del III Avslutning. Mens del I Forberedelser var preget av forvirring og spenning og del II Underveis, har hatt både oppturer og nedturer, grått hverdagsliv og spennende opplevelser, så ser del III ut til å bli et ganske vemodig kapittel. (Mulig jeg også er litt preget av hormonelle svingninger for tida... ). I går var vi på siste svangerskapskontroll her, og det var tilogmed trist å si hadet til legen min som jeg jo etterhvert har blitt ganske godt kjent med. Midt oppi kaoset og svangerskapskomplikasjoner har det vært helt fantastisk å ha så flaks at vi fikk en helt super lege å forholde oss til. I ettermiddag blir det siste gang Cammy og Einar skal ha Hannah på middag så Mathias og jeg kan gå ut og spise og være litt kjærester... Og det er siste uka mi på Scancor kontoret. Alt vi gjør om dagen er for siste gang... Selvsagt skal det bli godt å komme hjem igjen, og egentlig er jeg så inderlig glad for at vi faktisk har muligheten til å reise hjem. En god stund var jo det så usikkert. Men nå som det nærmer seg avreise har jeg bare lyst å være "litt til" og "litt til". Være litt mer sammen med folk vi har blitt kjent med her, gå på litt flere seminarer, henge ut litt mer i SF, litt mer, litt mer... Men det er vel sånn det skal være?